Små endringer i programmet kan forekomme.

Hovedprogram:

Hvilke utfordringer står norsk matforsyningssikkerhet ovenfor i dag? Basert på rapporten «Nasjonal forsyningssikkerhet i krise og krig» Lily Hübert, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

På oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet, har FFI utredet hvilke sårbarheter kan føre til negative konsekvenser for norsk mat og drivstofforsyning i en sikkerhetspolitisk krise og krig. FFI forsker Lily Hübert presenterer funnene og hva som må til for å styrke norsk matberedskap.

Når digitale angrep rammer matproduksjonen. Gurill Narum Mediaa, NCE Heidner

Matproduksjonen blir stadig mer digitalisert, automatisert og sammenkoblet. Det gir store muligheter, men skaper også nye sårbarheter. Hva kan skje dersom for eksempel produksjonsanlegg, styringssystemer eller kritiske data blir utsatt for cyberangrep? Innlegget vil ta for seg hvordan cybertrusler kan påvirke matindustrien og belyse hvordan virksomhetene kan trene, forberede seg og bygge større motstandskraft. I en digitalisert matindustri kan vi ikke lenger skille tydelig mellom digital sikkerhet, biologisk sikkerhet og matberedskap. Alt henger sammen – og må håndteres som en del av den samlede beredskapen.

Matsystemutvalget – hva ble resultatet? Audun Korsæth, NIBIO

I forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2023–2024) ble det vedtatt å gjennomføre en offentlig utredning som kan legge grunnlaget for en stortingsmelding om fremtidens matsystemer, der folkehelse, klima, natur og landbruks- og matpolitikk blir satt i sammenheng. NoUen leveres 6. november, og Korsæth vil belyse hovedtrekkene – dilemma, utfordringer og muligheter.

Hvordan får forbrukeren tak i nødvendige varer i en krise? Harald Kalvøy, leder for Rådet for matvareberedskap og direktør for sikkerhet og beredskap i REMA 1000

Mer informasjon kommer.

Panelsamtale: Mellom mål og middel i landbruket. Når kravene øker og handlingsrommet blir mindre.

Nye krav til nitrogen og fosfor-forbruk, plantevern og avskogingsdirektiv setter retningen for framtidens landbruk. Ambisjonene for klima, natur og miljø er høye, og regelverket følger etter. Men hva skjer når politiske ambisjoner om miljø og klima møter behovet for økt matproduksjon?  I denne paneldebatten diskuterer vi konsekvensene av et strammere regelverk – og hva det betyr for norsk selvforsyning?

Paneldeltakere:

• Anette Stegegjerdet Nordberg, Statssekretær i LMD

• Otto Galleberg, Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus

• Bodhild Fjelltveit, Første nestleder Norges Bondelag
  

• Jakob Lajos Volent, bonde i Hurum
  

Korte foredrag om aktuelle forsknings- og utviklingsprosjekter:

• Hvor godt selvforsynt er vi på næringsstoffer i Norge, og hvilken rolle spiller husdyra? Katrine Lekang, Matprat
  Selvforsyningsgraden tar utgangspunkt i kalorier. Men kostholdet skal dekke langt mer enn energibehovet. Denne studien har sett nærmere på hvor godt norsk matproduksjons dekker behovet for ulike næringsstoffer, hvilke næringsstoffer vi er avhengige av import for å dekke, og hvilke matvarer som bidrar til å sikre tilgang på næring.
• Miljøbelastning av proteinvekster sammenlignet med andre proteinkilder til mat i Norge. Erik Svanes, Norsus
  Erter, bønner og oljevekster dyrket i Norge har mye lavere miljøbelastning en andre proteinkilder i Norge, også korn, pr kg og pr kg protein. Proteinvekster kan og bør spille en større plass i kostholdet enn i dag, men miljøgevinstene må veies opp mot viktige forhold som forbrukerpreferanser og effekt på arbeidsplasser.
• Gene2Bread: Kunnskapsbygging for å oppnå høy selvforsyning av mathvete i Norge. Shiori Koga, Nofima
  Hvordan kan vi produsere mer norsk mathvete på en bærekraftig måte? Dette prosjektet utvikler kunnskap som kan bidra til mer stabil kvalitet, bedre ressursutnyttelse og økt bruk av norsk hvete i mat. Forskningsaktivitetene spenner fra identifisering av gener, feltforsøk med ulike nitrogengjødslinger til bakeforsøk i industriskala.
• SUSBROIL: Økt bærekraft gjennom bruk av mer bygg og havre i slaktekylling-produksjonen. Muhammad Ahmad, NMBU
  Slaktekyllingfôr består normalt av 70 % korn. Selv om havre og bygg utgjør over 70 % av norsk kornproduksjon, brukes det bare i hhv 14 % og 1 % av dette i norsk kyllingfôr, hovedsakelig på grunn av høyt fiberinnhold. Prosjektet undersøker hvordan bruken av norsk havre og bygg kan økes
• Metanbeite: Redusert metanproduksjon fra storfe (melkekyr) på beite. Egil Prestløkken, NMBU
  Forsøk med melkekyr på beite viser redusert produksjon av metan ved tidlig sammenlignet med seint sommerbeite. Forsøk viser også at det er selve beitingen som er viktig. Beite ga mindre metan og mer melk enn 0-beite og surfôr.
• Suscow: Hva betyr kuhelsa for klima og bærekraft? Anne-Grete Hjelkrem, NIBIO
  Mer informasjon kommer.
• Biokull som klimatiltak på gården. Maria Støren Aschjem, ABchar
  ABchar har utviklet en pyrolysereaktor tilpasset landbruket, med mål om å forvandle avfall til bioenergi og biokull. Biokull er en jordforbedrer som lagrer karbon permanent. På konferansen snakker jeg kort om vår løsning og om hvordan politiske rammevilkår og subsidier må rigges for å gjøre småskala biokullproduksjon lønnsomt for bonden, og skape et karbonnegativt landbruk.
• Innoforage: System for å teste fôrvekster, mtp. raskere tilpasning og implementering av nye fôrvekster i Norge. Ragnhild Borchsenius, NLR
  Dette er et forskningsprosjekt der vi tester ut en ny og mer effektiv metode for å gjennomføre forsøksfelt på i Norge. Prosjektet bygger på en innovativ metode der bønder tester ut ulike frøblandinger på egne gårder og registrerer resultatene digitalt. Målet er at vi raskere kan finne fram til de beste løsningene under ulike klima- og dyrkingsforhold. Hva har vi lært så langt? Er det mulig å gjennomføre forsøk på en mer effektiv måte?
• Norske klimatall på norske råvarer. Hanne Hennig Havdal, Animalia
  Mange trenger klimadata, men ofte hentes data fra ulike kilder. Prosjektet skal tilgjengeliggjøre norske, oppdaterte klimatall på råvarer gjennom en åpen oversikt tilgjengelig for alle. Målet er å bidra til at norske, oppdaterte tall brukes av de som eksempelvis gjør videre beregninger, rapporterer eller underviser.
• Bærekraft i jordhelse, bondens økonomi og bondens hverdag er god beredskap. Trond Bergskås og Bernt Freberg, grøntprodusenter.
  Mer informasjon kommer.